Slagets seierherre er oftest den hæren som enten har flest soldater eller de beste våpnene. Begge fordeler kan oppveies gjennom kaldblodige manøvrer. Det visste både Alexander den store og Napoleon Bonaparte. Kaldblodighet var også den russiske general Zjukovs styrke i slaget ved Kursk i 1943. Riktig nok var russerne flest, men de tyske Tiger- og Pantherstridsvognene var mye bedre enn de russiske stridsvognene både mht. rekkevidde og panser. Zjukov forskanset seg derfor bak miner og piggtråd og lot tyskerne angripe. Først da tyskerne var utmattet, slo han til. En sverm av russiske stridsvogner tordnet i høy fart mot de tyske linjene. Tyskerne lot seg overrumple, og snart var russerne gjennom. Etter et blodbad der pansermannskapene til slutt sloss mann mot mann, trakk tyskerne seg og ga opp Østfronten. Boken om "Slagmarkens største triumfer" er en flott rekke av dramaer der taktisk geniale og modige menn har endret krigens utfall.
